I fjor sommer, mens vi jobbet med planer for lanseringen av Ramverk Alu og forberedte oss på at Erling Haaland skulle komme inn som investor i Db, begynte en idé å flyte rundt på innsiden.
Norge stormet gjennom kvalifiseringsgruppen på vei til VM.
Kan de beholde den opp?
Og hvis de gjorde det… hva om Db ble leverandør av kofferter til det norske landslaget?
Det føltes som en av de ideene som ligger et sted mellom ambisjon og galskap. Den typen ting selskaper snakker om kort før de går videre til mer «realistiske» planer.
Som leder av markedsføringsteamet gikk jeg gjennom det jeg syntes var de riktige kanalene. Jeg hadde møter med noen få mennesker, og for å være ærlig tenkte jeg at det sannsynligvis ikke kunne skje.
Men en av de vakre tingene med Db er at vi fortsatt har en aktiv grunnlegger i Truls – en genial kombinasjon av sterke forbindelser, nådeløs optimisme og evnen til å jakte på vanskelige ting.
Truls sa bare at han hadde en kontakt.
Han rakte ut hånden, utførte sin magi, og før vi visste ordet av det, hadde vi et møte på det nye kontoret. Et av våre første store møter der, faktisk.
Jeg husker fortsatt at Truls sier:
«Vi bør være klare til å presentere hvordan vi skal bringe dette til liv.»
Plutselig ble denne tingen ekte.
Sammen med Hallvard, Michael og noen få av de fotballbesatte medlemmene av teamet satte vi sammen et pitch-deck og begynte å bygge et konsept. Den tidlige retningen var faktisk veldig annerledes enn det som lanseres nå, men i hjertet var den samme emosjonelle ideen: å bære flagget over hele verden til USA.
Et stolt øyeblikk for et land som vender tilbake til verdensscenen etter nesten 30 år borte fra VM.
Til vår overraskelse – og ærlig talt vår lettelse – elsket de den.
Enda viktigere er at Norges Fotballforbund var villig til å jobbe gjennom eksisterende sponsorforpliktelser for å få det til å skje. Det var den første store utfordringen som ble fjernet.
Så kom neste utfordring: selve produktet.
Kort beskrivelse av produktteamet var tydelig. Den trengte detaljer knyttet til landslaget, inkludert egendefinerte graveringer som matchet typografien som ville vises på trøyene. Den måtte føles førsteklasses, emosjonell og verdig anledningen.
I februar mottok vi de første prøvene.
Og de så utrolige ut.
På det tidspunktet var partnerskapet ikke lenger bare en idé. Det var i ferd med å bli noe konkret.
Det neste spørsmålet ble: hvordan forteller vi historien på riktig måte?
Vi snakket med flere byråer og fikk noen virkelig gode forslag, så først og fremst vil vi si takk til alle som deltok. Men til slutt valgte vi et lokalt byrå som har et team med noen eksentriske personer som er klare for å gjøre det ekstra for å få det til å fungere.
Det som umiddelbart skilte seg ut, var at de ikke kom med tre trygge retninger.
De kom med én idé.
Bær flagget.
Og hver gang vi snakket sammen, ble ideen større.
Etter et par uker i utvikling nevnte de tilfeldig at de kanskje kunne få tak i et medlem av Turbonegro, det legendariske norske rockebandet, til å gjøre stemmen på nytt.
Så, noen dager senere, kom en annen melding: Hvis vi kunne sortere et par kofferter, var det en sjanse for at vi også kunne bruke en av sangene deres i heltefilmen.
Etter å ha vært på noen få Turbonegro-konserter på Vulkan Arena i gamle dager, og etter å ha sett både fansens engasjement og kraften i musikken, visste vi umiddelbart at den var perfekt.
Rå. Stolt. Høyt. Utvetydig norsk.
Nøyaktig den energien kampanjen trengte.
Trinn for trinn ble ting bygget.
Snart begynte vi å snakke med Norges Fotballforbund om å få tilgang til stadion til kampen mellom Norge og Sverige i starten av juni – en kamp Norge vant komfortabelt, og en kamp som bare bidro til det voksende momentumet rundt laget.
Den prosessen introduserte oss også for Oljeberget, Norges største supporterklubb. Vi fikk bruke tid på å filme med dem, høre historiene deres og føle hva denne kvalifiseringsreisen faktisk betydde for folk som hadde ventet på det i flere tiår.
Og så kom et av de surrealistiske øyeblikkene med full sirkel.
Vi fikk møte Drillo selv – manageren for det ikoniske norske laget fra 1998 som slo Brasil i VM.
For nordmenn er dette resultatet et av de definerende sportslige øyeblikkene i landets historie.
Den troppen fra 1998 inneholdt legender som Solskjær, Flo, Berg, Johnsen, Mykland, Rekdal og til og med Solbakken i seg selv, blant mange andre.
Å møte Drillo føltes virkelig som et av de knipende øyeblikkene, der historien plutselig ble større enn selve kampanjen.
Og så kom endelig bildet vi alle hadde drømt om fra begynnelsen.
Erling Haaland, Antonio Nusa og resten av guttene på asfalten, med koffertene pakket, på vei mot USA og forhåpentligvis til sommeren i deres liv.
Det var øyeblikket da hele historien klikket på plass.
Men det jeg elsker mest med prosjekter som dette, er at de sjelden starter med sikkerhet.
De begynner med samtaler. Kastekommentarer. Sprø ideer. En grunnlegger sier: «Kanskje jeg kjenner noen».
For et år siden var dette bare et «hva hvis?». øyeblikk.
Denne uken innså vi at du alltid bør følge det spørsmålet med et annet:
«Hvorfor ikke?»
I dag er det en ekte kampanje, et ekte partnerskap og en påminnelse om at noe av det beste med Db er at når noen lanserer en ambisiøs idé, er det vanligvis noen som er gal nok til å få den til å skje.
