Du er ute i Livigno akkurat nå og dekker en av de største begivenhetene innen vintersport. Hvordan har den første uken vært?
Det har vært vanvittig – på beste måte. Noen virkelig lange dager, opptil 17 timer, som dekker alt som skjer på fjellet. Jeg er så stolt av idrettsutøverne her ute. Jeg er også den desidert yngste fotografen her, noe som føles ganske surrealistisk å sitte ved siden av noen av veteranene. Men ærlig talt har jeg bare den beste tiden. Mer enn noe annet prøver jeg å lage bilder disse utøverne vil se tilbake på for alltid. Mange av dem har brukt hele livet på å jobbe mot øyeblikk som dette. Det er ikke noe du tar lett på.
Du får lov til å fotografere Big Air. Hva skiller seg ut for deg?
Kjøringsnivået var uvirkelig – spesielt på kvinnesiden. Å se idrettsutøvere lander triks de har jobbet mot i årevis, er noe spesielt. For meg er de mest bemerkelsesverdige øyeblikkene alltid de der du kan føle hvor mye det betyr – ikke bare selve trikset, men frigivelsen etterpå. Det er rammene jeg jakter på.
Hvordan skiller dekningen av et arrangement som dette seg fra andre store konkurranser?
Vekten er annerledes. Alt er større, strammere og mer intenst. Det er mye mer struktur i hvordan ting fungerer, noe som tvinger deg til å være skarp. Du må kjenne stedene dine, forvente øyeblikk og bevege deg raskt når noe skjer. Men det presset får også frem det beste i deg. Det gjør deg mer presis.
Hvordan ser dagene dine ut på oppdrag?
Den endres avhengig av trenings- og konkurranseplaner, men på travle dager er den noe som:Våkn opp. Rask kaffe. Pakk bagen min. Dra til speiderstedet tidlig for å få speidervinkler. Fotografering. Lag mentale notater om startlister. Lås inn for løping. Jeg posisjonerer meg alltid for reaksjonsmomenter nederst. Hvis det er et stort resultat, går det raskt til redigering – raskt å ta bildetekster og levere bilder raskt slik at teamet kan bruke dem. Deretter er det tilbake til fotograferingen hvis det er en kveldsøkt. Søvn skjer vanligvis rundt kl. 2–3 om morgenen. Jeg er sliten, men for å være ærlig så fanger den meg egentlig ikke. Jeg er for inspirert til å være her.
Hva er det i bagen din?
Jeg reiser lett, men var forberedt. Kamerahus, lange objektiver, ekstra kort, lag for skiftende vær – og en sekk som tåler å bli kastet rundt i snø og is hele dagen. Du skjønner ikke hvor viktig bagen er før du har brukt den i uker.
Hvordan er matsituasjonen?
Det er sannsynligvis fantastisk – jeg har bare ikke hatt mye tid til å sette meg skikkelig. Jeg har hatt problemer med koffeingummier og raske måltider mellom redigeringene. Når jeg får en skikkelig tallerken, virker den annerledes.
Hva vil du si til tenåringsselv hvis de kunne se deg nå?
Fortell moren og familien din at du elsker dem mens du fortsatt kan. Og fortsett – selv når det føles umulig.
