- Bestseller
Olivia Huerta reiste nylig gjennom Kirgisistan i vår Roamer-kampanje, utstyrt med en 100-liters Duffelbag, for å utforske fjellet, nyte kulturen og oppleve nomadiske tradisjoner. Heldigvis for oss og deg har Olivia satt sammen en omfattende reiseguide fra tiden i Kirgisistan, med detaljert beskrivelse av reiseruten hennes over de seks dagene.
Jeg fikk sjansen til å sette sammen en siste-liten-tur for å utforske et nytt sted. Kirgisistan er besatt av fjell og rike kulturer og føltes perfekt. Selv om det er på den andre siden av verden, er ti timer ikke ille for en uke med eventyr. Jeg reiser ofte i jobbsammenheng, men aldri noe spontant. Jeg var nervøs, spent og levende og spurte to venner som deler min kjærlighet til fjell og kultur – Maryam, en kunstner i bueskyting og håndverk, og Martin, som var fascinert av nomadeliv og silkeveiens historie.
Dag 0 – Forbered deg på et eventyr i Kirgisistan i siste liten.
Klokken 6 sendte Martin en SMS fra sykehuset – pusteproblemer betydde at han ikke kunne fly. For å ikke gå glipp av sjansen til å ta med noen, ringte jeg vennen min Nina syv ganger kl. 7:30.
«Vil du dra til Kirgisistan i morgen? Billettene er bestilt.»
Dag 1 – Ankommer hovedstaden, Bishkek.
Etter ti timer landet vi i tåkete og regnfulle Bishkek klokken 8. Jeg hadde ikke engang sjekket været og begynte å bekymre meg for at det skulle renne hele uken.
Jeg sendte en melding til Becca (@kyrgyzgirl__), som driver et lokalt guidefirma): «Vi ønsker å se så mye som mulig på fem dager – kultur, bueskyting og fjell. Planen vår er ingen plan.» Hun svarte umiddelbart, inviterte oss til middag og kartla en full rute. Hun kunne ikke bli med, men sendte en sjåfør for å hente oss kl. 9 neste morgen.
Dag 2 – Utforsk Burana-tårnet og ri på hest i Chon Kemin-dalen
Da han var ni, kom Danil for å vise oss Kirgisistan på fem dager. Første stopp: Burana-tårnet, restene av Silkevei-byen Balasagun. En gang 45 m høy, er nå halvparten av det etter århundrer med jordskjelv. Rundt den stod balbalbaler – gamle gravmerker i stein formet som mennesker. Varm vind, endeløse stepper – som å gå gjennom en historiebok.
Vi klatret opp i det smale tårnet som knapt fikk plass inni, og utsikten var verdt det. Maryam så ut og sa: «Lykke kommer ikke fra innsiden, men fra fjellet på utsiden.»
Vi fortsatte til Chon Kemin-dalen, hvor vi bodde hos en lokal familie mellom fjell og vill natur. Gamle gravhauger omga dalen, som sies å være over 2000 år gamle.
Etter å ha kommet til rette foreslo Danil en kort tur på hestesygen – min andre gang noensinne. Landskapet var uvirkelig; høstfargene gløder i lyset. Hesten min gikk sakte nok til å ta endeløse bilder.
Dag 3 – Fra Chon Kemin til Karakol
Endelig uthvilte kan vi dra av sted. Vårt første stopp: Ruh Ordo i Cholpon Ata – et kulturelt kompleks som symboliserer enhet mellom religioner. I sovjettiden var tro forbudt, så dette stedet føltes spesielt meningsfylt.
Deretter mot Karakol, nær innsjøen Issyk-Kul. Danil fortalte oss uformelt at vi skulle sykle i fem timer og klatre tre til til Ala-Kul-passet (nesten 4000 m) neste dag. Vi sa ja med en gang. Vi manglet varme hansker og lette gjennom byen til vi fant arbeidshansker i et supermarked før vi krasjet på hotellet.
Dag 4 – Trek til Ala-Kul-passet
Klokken 6 ble en russisk UAZ-469 rammet av skipet – tid for fjellet. Den tøffe veien kastet oss rundt, men vi kunne ikke slutte å le.
Jeg forberedte meg med allergipiller og satte hesten min på tur. Den snødekte dalen føltes som en annen verden, med toppene som stiger 5–7000 meter høye. Etter timer gikk vi av for å klatre. Nina ble igjen og fikk høydesyke, mens Maryam og jeg fortsatte oppover. Den bratte snøen fikk det til å føles som alpinklatring. Maryam var ustoppelig. Ved passet er det sterk vind og en vanvittig utsikt over den turkise innsjøen. Vi spiste en tørrfisk og en appelsinfisk før vi gikk ned.
Dag 5 – Jeti Oguz og Fairytale Canyon
Turen ned var tøff, og denne gangen var vi for trøtte til å le. Tilbake i Karakol byttet vi bil og dro til Jeti Oguz og Fairytale Canyon. Fra iskalde fjell til ørkenvarme på få timer – Kirgisistan føles som fem land i ett.
Ved solnedgang møtte vi ørnejegeren Nursultan og familien hans på steppen. Den syv år gamle sønnen er allerede i gang med å trene sin egen ørn. De spøkte med at kvinnelige ørner er større og smartere – «akkurat som dere tre». Ørner jakter i 15–20 år før de blir sluppet ut.
Maryam prøvde endelig hesteskyt og sa at det føltes rå og ekte – tøffere, men mer ekte. Øvelse med tradisjonelle buer fikk oss til å reflektere over å lære av kilden – å spore ting tilbake til røttene.
Den natten bodde vi i en jurttur ved innsjøen Issyk-Kul. Jeg tok en kald svømmetur; vi sov som babyer.
Dag 6 – Retur til Bishkek
Kjøreturen tilbake føltes bittersøt. Danil stoppet ofte for å ta bilder, da vi følte at vi ikke ville at den skulle ta slutt. I Bishkek handlet vi etter håndlagde ulltøfler – så de passer på en eller annen måte alle sammen i våre 100L Roamer Duffelbagger.
Den kvelden kom Becca til middag. Ingen av oss kunne tro hvor mye vi hadde sett og gjort på bare seks dager – fjell, kultur, historie og vennskap pakket inn i én uforglemmelig uke.