- Bestseller
2.299 NOK
OL i 2024 markerte skateboardingens retur til den globale scenen etter debut i 2020, og ærlig talt føltes det som noe rett ut av en 30 for 30 ESPN-biopikk. Det er sjelden at skateboarding får et sentralt øyeblikk, spesielt når store mediekonglomerater samler massene til å bli med i. Som Andy Anderson klokt sa det på Wolf vs Hawk: "Det er fire grunner til at hele verden samler seg: FN, romfart, krig og OL." Nede på den uberørte «gatebanen», med alle setene i arenaen fylt opp, ble atmosfæren ladet. Alle tradisjonelle sportsmønstre var på plass – brølgende sanger, bølger, gisp fra folkemengden og harde høydepunkter. Det var et av de mest uvanlige møtene mellom verdener jeg noensinne har vært vitne til.
Å se så mange nybegynnere med store øyne på kanten av setene sine uten å forstå nyansene ved skateboarding, men trives mens du ser på, var vilt. Vi var vitne til et nytt kapittel i sportens evolusjon – et skifte mot et bredere og mer generalisert fandom. (For dette stykkets skyld kan vi kalle skateboarding en sport.)
Da jeg så på scenen utfolde seg, kunne jeg ikke unngå å lure på: Tror du noen av menneskene sier: «Vent, dette er de beste idrettsutøverne i verden, og de faller av?» Hvis du kaster ut penger for å se de beste idrettsutøverne på planeten, burde de ikke holde seg til landingen?» Men det er nettopp det som gjør skateboarding så bra: den konstante dansen mellom suksess og fiasko. Progresjonen fra Tokyo 2020 til Paris 2024 var tydelig i alle løp, triks og poengsum. Talentene i gatefinalen for kvinner og menn gjorde meg nesten målløs, da posisjonene på ledertavlen stadig endret seg ved nesten hvert forsøk.
Olympisk skateboarding har to begivenheter: gate og park. Selv om navnene kan virke litt ironiske – siden «Street» finner sted i en park og «Park» i en bolle – byr begge disiplinene på unike og store fanemøyeblikk. På gaten setter formatet med to forsøk på å kjøre etterfulgt av enkelte forsøk på beste triks scenen for spennende øyeblikk. Når konkurransen er tette, kan de siste triksene endre spillet, skape spennende og drama med høy innsats. I parken får du derimot se folk fly på himmelen. Og hvem elsker ikke en god «fyr i himmelen»-øyeblikk? Både menns og kvinners konkurranser starter med 22 skatere, og hver har to runder – innledende og siste – der hvert løp gir poeng på en skala. Skalaen måles fra 0 til 100 og er basert på hver skateres samlede løp. Syv dommere er plassert i en boks med fugleøye og står for å skille vanskelighetsgrad, utførelse, stil og kreativitet.
Rayssa Leal
I årevis har det vært en pågående debatt i skateverdenen om hva som er oppnådd og hva som er tapt etter hvert som skateboarding har fått en mer rengjort og mainstream versjon. Den olympiske komiteen posisjonerte skateboarding som en moderne inkarnasjon av det gamle sportsspektaklet – på godt og vondt. Nå som den globale scenen er satt er det opp til skateboarding å lede veien fremover. Ettersom denne nye generasjonen får flere ressurser og muligheter, er det verdt å merke seg at noen av skateboardingens største vekstøyeblikk historisk sett har kommet fra utenfor kjernens indre sirkel, noe som til slutt gir bedre tilgang, økt støtte og forsinket anerkjennelse for kvinners og inkluderende skating. Så her er vi på randen av skateboarding. Da den olympiske flammen blinket ut i Paris, er det tydelig at skateboarding er i ferd med å utvikle seg til noe både kjent og helt nytt.
